
Etter å ha stått over forrige runde henger jeg meg på igjen denne uka. Jeg har mye jeg kunne valgt når det gjelder ukas ord som er “Glede”. Jeg er for eksempel veldig glad jeg har fått meg jobb til høsten, selv om det bare er vikariat, for her henger lærerjobbene høyt. Skulle nesten tro det var en sinnsykt godt betalt jobb med et hav av frynsegoder og gode avtaler. Jeg kunne også fokusert på hvor glad jeg er for at nettopp vi ble trukket ut til å få tomt og hvor spennende det er nå når byggeprosessen endelig er i gang.
Men jeg ønsker at “hovedgleden” denne gangen skal være noe helt annet. Det er egentlig en liten glede, men for meg betydde den ganske mye – nemlig da jeg fant igjen nøklene mine!! De av dere som har vært i samme situasjon vet hvor fantastisk deilig det er når de dukker opp igjen!
Jeg, mannen min og minstejenta kjørte ut et par ærend på fredag formiddag. Før vi kjørte måtte jeg inn igjen for å hente noe, låste døra etter meg og satte meg i bilen. Vi gjorde ærenda våre, kom hjem, mannen gikk på jobb og jeg og eldstejenta skulle vaske bilden til 17.mai mens vesla sov. Men hvor var nøklene?!?!
Jeg endevendte bilen flere ganger og lette alle plassene vi hadde vært da vi kom hjem, men nøklene var sporløst forsvinnet. Prøvde å tenke etter hvor jeg la nøklene da jeg satte meg i bilen før vi kjørte, men husket ingenting. Pulsen steg, jeg ble helt svett og tenkte på alt styret det ville bli hvis jeg hadde mistet de. Jeg prøvde å få tak i mannen min, ringte febrilsk i nesten en time før jeg fikk svar. Han hadde de ikke, men skulle kjøre rundt på de plassene vi hadde vært i løpet av dagen og leite tilfelle de hadde ramla ut av bilen. Jeg ringte butikken hvor vi hadde vært for å høre om de var der, men nei da. Nøklene var og ble borte.
Heldigvis var naboen bortom og så etter eldstejenta mens jeg svirra rundt og lette. Til slutt ble klokka så mye at jeg måtte vekke vesla. Og ide jeg setter henne opp i vogna finner jeg nøklene mine mellom beina hennes. Gjett om jeg ble glad!!! Jeg hadde lyst å kaste meg om halsen på naboen i ren glede, men klarte å holde igjen. For en lettelse!!

Fremdeles aner jeg ikke hva jeg gjorde med nøklene fra jeg satte meg i bilen til jeg fant de i vogna. Kan verken huske at jeg la de i vogna eller at jeg ga de til vesla… Det er et skikkelig svart nøkkel-hull..