Da har jeg klart å finne litt mer info om prikkedagen! Dette fant jeg da jeg søkte i www.h-avis.no :
Prikkedagen slik vi opplever den har vært et fast innslag i Haugesund sentrum i mer enn 30 år, men det bygger på tradisjoner helt fra 1800-tallet. Nå er det et tiltak fra handelstanden for å skape festivitas og økt omsetning, men det har hentet navn og idé fra tidligere tiders markedsdager.
Prikkedagstradisjonen ble tatt opp igjen i 7.juli 1970. Og disse prikkene, de står i almanakken – handelsstandens faste markedsdager, som ble merket med fire prikker i almanakken fra gammelt av.
På 1800-tallet var prikkedagene en viktig del av handelen mellom byen og distrikte. Handelen hadde høydepunkter på faste markedsdager – Vårfrumesse (25.mars), St.Hans, Michaeli (29.september) og Helgemess (1.november). Dette var prikkedagene. Da kom bøndene kjørende inn til byen før prikkedagen og tok inn hos folk som drev bondelosji.
Byhistoriker Reidar Østensjø skriver dette om prikkedagene i 1880- og 1890-årene: “På selve markedsdagen stilte bøndene seg opp i Torgbakken med varene sine, og her kom også omstreifende handelskarer og noen av byens egne håndverkere med saker og ting de ville selge. Folk strimlet sammen omkring torghandlerne, og det ble omsatt varer av mangen slag, fra kjerrer, visper og votter til ballonger, baller, trompeter og religiøse skilderier. Også i butikkene og ølsjappene var det flere folk og større travelhet enn vanlig. De voksne var kommet til byen for å handle, drøse og drikke, de unge for å oppleve byen og kanskje møte selve lykken. Men først måtte ungguttene drikke seg til mot, og dagen endte med bråk og spetakkel, fyllesjuke gutter og skuffede jenter.”
Så da vet vi litt mer om hvorfor det heter prikkedag!