Da var det på tide med en liten bokoppdatering igjen. Denne boken har jeg holdt på med en god stund. Jeg har lest sakte slik at den kunne vare lenge og jeg har kost meg kjempemasse med den. Jeg likte den veldig godt og syns det var en veldig fin bok! Da jeg hadde lest siste siden hadde jeg lyst å lese den en gang til!

Cuba 1956. To kusiner, Nora og Alicia, er hjertevenner inntil Castros revolusjon brått skiller dem. Nora flykter med familien til USA, mens Alicia opplever at det lykkelige livet i Havanna blir snudd til nød og fattigdom under Castros regime. Nora og Alicia har kun brevkontakt med hverandre, men etter mangen år klarer ikke Nora lenger å nøye seg med brevene. Alicia er syk og Nora bestemmer seg for å reise tilbake for å hjelpe sin syke venninne.

Dette er en vakker og dramatisk roman om håp, håpløshet og evig vennskap.

“Hva er drømmehjerte mitt, tía Nora?”

“Det er hjerte t du har inni deg som aldri kan bli såret av brutte løfter eller smerten ved å lengte for mye. Det fortsetter bare å slå uansett hva som skjer, for drømmehjertet ditt har mange liv. Men det virkelige hjertet ditt har bare ett dyrebart liv, og du må alltid beholde det for deg selv.”

Den milde gløden fra soloppgangen ble sterkere ved horisonten og fikk begge hjertene mine til å hamre. Det var ingen tid å miste, og jeg satte farten opp igjen. “Vi skal snakke mer om dette siden, men foreløpig må du huske alt jeg har fortalt deg.” “Jeg skal ikke glemme det,” sa Lucinda, og løp for å holde følge med meg. “Mami sa at jeg hadde den beste hukommelsen av alle hun hadde kjent, og at det gjør meg rik, for minner er som edelstener som aldri kan bli stjålet.”

Hvis du skal i gang med å lese denne boken har du mangen fantastiske timer foran deg!

Er det forresten noen som har andre gode bokforslag, for nå vet jeg ikke hvilken bok jeg skal lese…?