Livet ved Karmsundet

Det er utrolig at vi allerede skriver 1.juni!!! Når vi endelig venner oss til lange, lyse kvelder går ukene enda fortere, og vips så snur sola. Våren og sommeren går så mye fortere enn høsten og vinteren. Det skulle vært omvendt!

Denne ukas ord er former, og siden jeg ikke orker å gruble og fundere så mye nå og akkurat har vært og snopa, ble valget denne gangen smågodt i forskjellige former og varianter. Det er uhyre sjelden jeg snoper, men i kveld fikk jeg bare så utrolig lyst til å kose meg med litt smågodt og pc-en mens mannen er og ser fotball hos en kamerat!

Mandagtema denne uken er TRØBBEL. Det er ikke alltid jeg får skrevet ved siden av logoen for mandagtema, forresten ikke alltid til ABC heller. Det har jeg ikke fått gjort denne gangen heller og det er ganske irriterende! Hva i all verden skal jeg gjøre for å få det til? Arg. Denne dataverdenen kan være ganske trøblete, og en tålmodighetsprøve, av og til!

Men, nok om det. Bildet jeg har valgt for dagens tema tok jeg på Malta i 2005. Kaktuser tåler ganske mye, men selv de skriker etter vann av og til…

Etter å ha stått over forrige runde henger jeg meg på igjen denne uka. Jeg har mye jeg kunne valgt når det gjelder ukas ord som er “Glede”. Jeg er for eksempel veldig glad jeg har fått meg jobb til høsten, selv om det bare er vikariat, for her henger lærerjobbene høyt. Skulle nesten tro det var en sinnsykt godt betalt jobb med et hav av frynsegoder og gode avtaler. Jeg kunne også fokusert på hvor glad jeg er for at nettopp vi ble trukket ut til å få tomt og hvor spennende det er nå når byggeprosessen endelig er i gang.

Men jeg ønsker at “hovedgleden” denne gangen skal være noe helt annet. Det er egentlig en liten glede, men for meg betydde den ganske mye – nemlig da jeg fant igjen nøklene mine!! De av dere som har vært i samme situasjon vet hvor fantastisk deilig det er når de dukker opp igjen!

Jeg, mannen min og minstejenta kjørte ut et par ærend på fredag formiddag. Før vi kjørte måtte jeg inn igjen for å hente noe, låste døra etter meg og satte meg i bilen. Vi gjorde ærenda våre, kom hjem, mannen gikk på jobb og jeg og eldstejenta skulle vaske bilden til 17.mai mens vesla sov. Men hvor var nøklene?!?!

Jeg endevendte bilen flere ganger og lette alle plassene vi hadde vært da vi kom hjem, men nøklene var sporløst forsvinnet. Prøvde å tenke etter hvor jeg la nøklene da jeg satte meg i bilen før vi kjørte, men husket ingenting. Pulsen steg, jeg ble helt svett og tenkte på alt styret det ville bli hvis jeg hadde mistet de. Jeg prøvde å få tak i mannen min, ringte febrilsk i nesten en time før jeg fikk svar. Han hadde de ikke, men skulle kjøre rundt på de plassene vi hadde vært i løpet av dagen og leite tilfelle de hadde ramla ut av bilen. Jeg ringte butikken hvor vi hadde vært for å høre om de var der, men nei da. Nøklene var og ble borte.

Heldigvis var naboen bortom og så etter eldstejenta mens jeg svirra rundt og lette. Til slutt ble klokka så mye at jeg måtte vekke vesla. Og ide jeg setter henne opp i vogna finner jeg nøklene mine mellom beina hennes. Gjett om jeg ble glad!!! Jeg hadde lyst å kaste meg om halsen på naboen i ren glede, men klarte å holde igjen. For en lettelse!!

Fremdeles aner jeg ikke hva jeg gjorde med nøklene fra jeg satte meg i bilen til jeg fant de i vogna. Kan verken huske at jeg la de i vogna eller at jeg ga de til vesla… Det er et skikkelig svart nøkkel-hull..

Denne uken er Mandagstema Mønster;

Mønster ser vi overalt. Enten i naturen, på klær, i møblement, gardiner … eller det er andre mønster vi snakker om her. Vanene våre, uvanene våre. Hva slags mønster har du? Hva liker du ? Hva liker du ikke?

I dag har jeg gått og tenkt på hva jeg skal poste denne gangen og etter noen runder i tenkeboksen endte jeg på dette – måker og mat. De følger alltid samme mønster når det gjelder mat syns jeg. Hvordan får de med seg at “her er det mat” og “kom, kom, måkevenner”? I går var vi nede ved sjøen med noen venner for at ungene skulle få mate svanene. Det er alltid stas. Men det skulle ikke lange tiden til før måkene omringet oss og skrek etter mat. Og de fulgte samme mønster denne gangen som sist..

Da vi kom ned til sjøen kom det tilslutt en Svane bort til oss og den fikk ha brødmaten for seg selv noen sekunder…

Så oppdager plutselig en måke at her er det mat å få. Griske måke!

Når den ser de store brødposene med mat skriker den til måkevennene sine som kommer med en gang. Først noen…

… og plutselig VELDIG mangen. Stakkars svane. Ikke mye matro å få her…

Og som de skriker da. Skulle tro de aldri hadde sett mat før… Men det så ikke ut som om Svanen ble distrahert av alt måkeskriket.

Denne uka er Mandagstema Hverdagsluksus og jeg tenkte jeg skulle henge meg på denne gangen. Hva er hverdagsluksus for deg? Syns det er greit å stoppe opp ved slike spørsmål i en ellers travel rutinehverdag. Vi hadde problemer med nettet i går så jeg har gått og tenkt en stund over hva hverdagsluksus er for meg. Nå når permisjonstiden min nærmer seg slutten har jeg blitt litt mer bevisst på hvor heldig jeg er som får være hjemme hele permisjonstiden før jeg må tilbake i jobb igjen. Luksus

Men det aller første jeg kom på var garasjeportåpneren vår. Vi hadde åpnet garasjen lenge på den vanlige måten da mannen min en dag sa han ville kjøpe garasjeportåpner. Jeg syns det var litt tullete og unødvendig, for det gikk jo så fint å åpne den på den tradisjonelle måten. Men jeg kunne ikke akkurat nekte han å montere en åpner, og skal si det var luksus da den var ferdigmontert!! Sitte i bilen i plaskregn og trykke på en knapp og kjøre tørr inn. Herlig!! Nå kunne jeg ikke tenkt meg å være uten!

Så kom jeg til å tenke på hvordan hverdagen min blir når jeg begynner å jobbe igjen. Når ungene er i seng, huset ryddet, oppvasken tatt, klesvasken hengt opp og forberedelsene til neste dag unnagjort er det jammen ikke mye igjen av kvelden til egentid - med hobbyting som håndarbeid og lesing og blogging - før jeg stuper i seng. Derfor vil jeg si at det er luksus å kunne sette seg ned med for eksempel strikket uten å ha dårlig samvittighet for om jeg skulle brukt enda mer tid på planleggingen (kan jo planlegge i det uendelige som lærer). Jeg har samlet noe ting som symboliserer luksus for meg i ett bilde – håndarbeid, lesing og musikk (det er ikke ofte jeg setter meg ned og setter på en CD i stedenfor TV, men det har jeg altså gjort i kveld, men da med dataen istedenfor håndarbeidet). Bildet er, som du ser, tatt i senga av den enkle grunn at som ammende mor er det for min del sjelden det blir en god natts søvn. De siste to nettene derimot har jeg vært så heldig å ha 3-4 sammenhengende timer med søvn – det er luksus det!!

Og i dag har jeg hatt meg en kopp kakao med krem i favorittkruset mitt - og som blant annet melkeallergiker er dette en luksus jeg ikke kan unne meg ofte, men av og til må jeg bare (så får jeg heller ta straffen etterpå)!

 Og nå skal jeg se nyheter og strikke litt